– Vi trenger all den grønne kraften vi kan få framover

Erling Aas-Eng på Tolga er styremedlem i Norges Bondelag, og tidligere leder av Hedmark bondelag. Han er ikke i tvil om at flere bønder og gårdsbruk vil bli energiprodusenter framover. – Se for eksempel til Tyskland, hvor strømproduksjon allerede er stor butikk i landbruket, sier han.

Aas-Eng driver melke- og storfeproduksjon på Telneset i Tolga kommune, i tillegg til jobb i Rådhuset Vingelen og flere verv innenfor landbruket. Han var også ordfører i hjemkommunen fra 2007 til 2011.

Erling Aas-Eng

Hva fikk deg til å investere i solceller på egen gård?

– Jeg ville ta skrittet inn i fornybar-verdenen. Med så store takflater som det er på gårdene, ligger det til rette for å utnytte sola. Solenergien er en ressurs som er lett tilgjengelig. Når anlegget er på plass er det heller ingen installasjoner som er i veien. Panelene dekker takflater, og visuelt sett synes jeg det glir godt inn med bebyggelsen på gården. Det er en enkel måte å satse fornybart på innen energi i landbruket.

– Er det egnede ordninger i landbruket for investeringer i solcelleanlegg på norske gårder?

– Vi får noe støtte til å etablere solcelleanlegg på gårdene gjennom Innovasjon Norge, slik at vi får dekket 25-30 prosent av investeringskostnaden.

Det er flott, for økonomien i landbruket er slik at vi ikke klarer å finansiere veldig store bygningsmessige og faste installasjoner uten drahjelp. Utbygging av solcelleanlegg i landbruket er et veldig bra tiltak som er med på å produsere ren strøm som vi vil trenge mye mer av fremover.

– Et minus er at solcelleanlegget ikke regnes inn som del av klimaregnskapet på gårdene. Men dette jobber vi hardt med å endre politisk, sier han.

Solcellepanel på taket til bonde Erling Aas-Eng

– Hva spiller inn for at slike anlegg skal bli utbredt i landbruket?

– For å få lønnsomhet i et slikt anlegg så er du egentlig avhengig av å bruke mest mulig av strømmen selv. Jeg er ikke den som treffer best på det, ettersom jeg har dyra på setra når anlegget produserer mest om sommeren. Men likevel tror jeg at anlegget betaler seg selv etter en tiårsperiode. Da vi gjorde kalkylene i fjor regnet vi ikke med dagens høye strømpriser, så det blir spennende å se framover hvordan dette utvikler seg.

– Hvordan ser du for deg fjøsene framover?

– Driftsbygningene kommer til å være dekket av solceller framover. Ser du til Tyskland, som ligger ti år foran Norge på dette området så er dette allerede stor butikk i landbruket. Vi trenger all den grønne kraften vi kan få framover, sier han.

Jeg tror vi får en så ekstrem økning i behovet for elektrisk kraft i åra framover at lønnsomheten av dette vil bli veldig god. Jeg er veldig optimistisk, så jeg vil oppfordre flere til å prøve dette. Det er egentlig et enkelt prosjekt å sette i verk.

– Hva gjorde at du bestemte deg for EnergiPluss?

– For meg var det viktig å bruke en lokal leverandør. Det er artig at et lokalt firma fra Nord-Østerdal profilerer seg så offensivt og satser på solenergi. I tillegg klarer de å hente inn prosjekter utenfor regionen, som bidrar til verdiskapning her.