Ofte stilte spørsmål
Vurderer du solceller er det gjerne en del spørsmål som dukker opp. Vi har derfor samlet de mest stilte spørsmålene. Finner du ikke svar på det du lurer på, er vi aldri lenger enn en telefonsamtale eller e-post unna.
Generelle spørsmål
Solceller er laget av materialet silisium som absorberer sollyset og skaper en elektrisk ladning. Denne ladningen utnytter solcellepanelene ved å ha metalledere som fungerer som en pluss og minus-pol, akkurat som i et batteri. I et solcelleanlegg er det en inverter som endrer likestrømmen (+/-) fra solcellene til vekselstrøm tilpasset ditt hus.
Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år.
Solceller fungere bedre i kaldt vær, og solcellene produserer strøm av sol reflektert av for eksempel snø. Det viser seg at Norge er svært godt egnet for solceller, unntatt i den mørke årstiden hvor vi har lite sol.
Ja, solceller kan monteres på de aller fleste tak. Det finnes festesystemer for takstein, takplater, tretak og ulike taktekkinger. Taket må tåle vekten av solcellene pluss snø og vindlast og installasjonen må gjøres av faglærte for å sikre deg mot lekkasjer.
Ja, vanlige solceller kan monteres på både vegg og tak. Det finnes også egne paneler som erstatter ytterkledning på bygg, kalt BIPV, bygningsintegrerte solceller. Solceller på vegg kan i mange tilfeller være en svært god løsning.
Forutsatt at solcelleanlegget er montert og koblet riktig utgjør ikke solcelleanlegget noen fare for lynnedslag.
Solceller behøver ikke stå mot sør. Solen beveger seg over himmelen og solceller kan stå øst/vest. Mange anlegg bygges bevisst øst/vest for å dekke strømforbruk morgen og kveld. EnergiPluss beregner hva som er best plassering med utgangspunkt i tilgjengelige takflater og forbruksprofil i bygget som skal bruke solstrømmen.
En kilowattime (kWh) kan forklares som den energien som en effekt på 1 kW utvikler i løpet av en time. Eller sagt på en annen måte, om du skrur på et apparat som bruker 1000 W strøm og lar det stå på i en time, har du brukt 1 kWh.
Enheten kWp står for kilowattpeak og måler toppeffekten som solcellepanelet kan produsere under gitte forutsetninger. Kilowattpeak (kWp) er det anlegget kan produsere ved maks tilgjengelig solinnstråling og optimale temperaturforhold. Et anlegg på 10 kWp vil ved maks solinnstråling levere 10 kWh. Bruker du samtidig 7 kWh har du 3 kWh som selges ut på nettet.
Plusskundeordningen og strømsalg
Plusskunder har et anlegg som produserer strøm på boligen sin, oftest solcelleanlegg. I enkelte perioder produserer anlegget mer strøm enn kunden klarer å forbruke selv. Dermed kan de selge strøm tilbake på nettet. En plusskunde er altså en kunde som i enkelte timer produserer mer strøm enn de klarer å bruke selv.
Det er nettselskapet du er tilknyttet som godkjenner de som blir plusskunder. Nettselskapet er imidlertid pliktet til å tilby deg en plusskundeordning. Merk at selskapet kan kreve anleggsbidrag fra deg dersom overskuddsstrømmen din gjør at strømnettet må forbedres.
Normalt koster det ikke noe å bli plusskunde. Kreves det derimot en ny hovedsikring og en forbedring av strømnettet i området, kan du måtte betale for å bli plusskunde. For å sjekke om hovedsikringen og strømnettet i området tåler overskuddsstrømmen din må du kontakte nettselskapet ditt.
Ja, borettslag eller sameier kan bli plusskunder. Per i dag er det likevel slik at strømproduksjonen bare kan trekkes av fra fellesmåleren til borettslaget. Dermed kan man kun få lavere strømkostnader i form av lavere felles strømkostnader.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker å finne en løsning slik at strømkunder kan få trukket fra eventuell strømproduksjon fra sin individuelle strømregning, selv om de bor i borettslag eller annet type sameie.
Plusskunder må betale nettleie av strøm de kjøper fra en strømleverandør, men du betaler ikke nettleie av det du forbruker selv av egenprodusert strøm. Når du produserer mer enn du bruker og selger strøm på strømnettet, får du ofte betalt av nettselskapet ditt, fordi overskuddsstrøm fra privatpersoner anses som et bidrag til å redusere energitapet på strømnettet. Dette kommer i tillegg til beløpet du får for salget av strømmen til kraftleverandøren din.
Det er ingen begrensninger på hvor mye strøm du kan produsere til eget forbruk, men om du produserer mer enn du selv forbruker blir det litt mer å passe på.
NVE har satt en grense på maks 100 kWh netto innlevering til strømnettet per time fra plusskunder. Overskrider du dette anses du som en vanlig kraftprodusent og da gjelder andre priser og vilkår enn det du får i en plusskundeavtale.
I hovedsak tjener plusskunder penger på å produsere og bruke egen strøm, fremfor å kjøpe den fra en strømleverandør. I perioder hvor du produserer mer strøm enn du forbruker kan du tjene penger på å selge overskuddsstrømmen, men satsene for dette har så langt ikke vært veldig høye.
Per i dag lønner det seg derfor å produsere strøm til eget forbruk fremfor å produsere for å selge den videre.
For å selge overskuddsstrøm er det noen få kriterier som må innfris.
Du må ha en AMS-måler, som kan registrere hvor mye strøm som mates ut på strømnettet fra anlegget ditt. Har du fortsatt ikke fått dette skal du få det gratis fra nettleverandøren din. I tillegg må du ha en kraftleverandør som vil kjøpe og selge strøm til deg. Du må bruke samme selskap for kjøp og salg av strøm. Har du ikke funnet en kraftleverandør som er villig til å kjøpe og selge strøm til deg før du begynner å mate strøm ut på nettet, vil du bli satt på leveringsplikt hos nettselskapet ditt både når det gjelder forbruk og produksjon av strøm.
Etter innføringen av Elhub i 2019 er det kun kraftleverandører som kan kjøpe strømmen du produserer.
For å selge overskuddsstrøm må du ha en avtale med en kraftleverandør, som også selger deg strøm i perioder hvor du ikke klarer å dekke forbruket selv. Du kan altså ikke selge overskuddsstrøm til naboen din eller til nettselskapet.
Du kan heller ikke kjøpe og selge strøm til ulike selskap, så du må finne en kraftleverandør som er villig til å gjøre begge deler på din adresse.
Støtte, lønnsomhet og finansiering
Ja, for private husstander og fritidsboliger har Enova en støtteordning som heter el-produksjon. Ordningen er rettet mot de som ønsker å produsere egen strøm med sol eller vind på egen bolig eller fritidsbolig. Du får inntil kr 26.250,-.
Selve installasjonen av anlegget gir deg 7.500 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW.EnergiPluss hjelper deg med å få støtten når anlegget er bygget.
Ja, det finnes støtteordninger for landbruket. EnergiPluss kan bistå med å finne ordningene og utforme søknader.
Ta kontakt med oss for å vurdere om det er støtteordninger for din næringsvirksomhet.
Ja, solceller er lønnsomme. Det er en langsiktig investering, men som en vanlig husholdning kan du forvente å dekke 10–20% av det årlige strømforbruket med et solcelleanlegg. Sett over 25-35 år sier det seg selv at dette har en stor verdi og et riktig dimensjonert solcelleanlegg betaler seg på 5 til 10 år, avhengig av strømprisen.
Næringsbygg med høyt forbruk på dagtid og i sommerhalvåret kan erstatte svært mye strømkjøp med egenprodusert solenergi.
Telefon: 62 70 07 07
Teknisk support: 62 70 07 77
(Mandag - fredag 07:00-16:00)
E-post
post@energipluss.com
Adresse
Tomtegata 8, 2500 TYNSET
Lager
Tomtegata 11, 2500 TYNSET
Finn ut om solceller passer for deg
Ring 62 70 07 07, eller fyll ut navn og nummer og send det til oss så tar vi kontakt med deg.